Bodø Golfpark på Myklebostad innbyr til store golfopplevelser i et landskap hvor mennesker har levd og høstet fra naturens rikdom i flere tusen år. Sporene står synlig i terrenget også i dag. De eldste funn etter mennesker her er 2700 år gamle.
Navnet Myklebostad stammer fra norrøn tid og betyr «den store gården». I erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1450 skrevet som Myklabostad og i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530 skrevet som Myklebostad. Fra 1649 – 1684 var Myklebostad skrivergård for sorenskriveren i Salten.
Den første kjente oppsitteren på Myklebostad het Arn. Han var i 1521 en av de tre rikeste i Bodø/Salten-området og betalte 25 1/2 lodd sølv i skatt (ca 400 gram rent sølv).
De fleste eldre funn på Myklebostad stammer fra jernalderen (ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr). Området på og ved ved hull 4 var i sin tid en holme som heter Stonga. Holmen ble i lange tider brukt som gravholme. Ikke mindre enn seks gravhauger er påvist her. Den største er borte, men ble i 1885 målt til 82 skritt i omkrets og var flere meter høy. Gravrøysa som fortsatt er godt synlig har vært langt større enn det vi ser i dag.
Funn av kullgrop oppunder fjellet, på hull 16, ikke langt fra utslaget på hull 15, viser at det i gammel tid ble produsert trekull. Noe man trengte for å produsere og bearbeide jern.
Norges viktigste eksportvare
I flere hundre år var tørrfisken fra Nord-Norge Norges viktigste eksportvare. Skattemanntallet fra 1521 viser at skattebetalerne i nord betalte i gjennomsnitt dobbelt så mye i skatt som skatteyterne i de rikte jordbruksbygdene i Trøndelag. Ikke fordi de ble spesielt hardt beskattet, men fordi tørrfisken var så verdifull og var landets største eksportvare!
Tørrfisken gjorde Bergen og erkebispen i Nidaros rik. Nordlandsjekta bandt landet sammen. Tørrfisk sørover og mel og andre livsviktige varer i retur til bygdene i nord. Derfor var jekta i flere hundre år en viktig navlestreng for overlevelse og rikdom for folk i landsdelen. Kjøpmennene i hansabyen hadde monopol på handelen. Jektefarten var også svært viktig for Myklebostad. Halve gården Myklebostad var i middelalderen eid av rådmannen i Bergen, Arvid Ingjaldsson. Den andre halvparten kom inn under erkebiskopen i Nidaros før 1430. Det sier sitt om hvor viktig «den store gården» var i middelalderen.
Fra Myklebostad var ikke veien til fisket i Lofoten lang. At mange jekter hørte til på Myklebostad forteller også gamle navn. Jektstøa heter vika og stranda bak utslaget på hull 6.
Jekter og eiere
I 1567 bygslet Kresten Nilsson hele Myklebostad og ble etterfulgt av Anders Olsson. Han var jekteskipper og hadde bu i Skrova i Lofoten. Det betyr at han både produserte, fraktet og solgte tørrfisk til Bergen.
Den neste vi kjenner navnet på var Per Falkvardsson Smed, som i 1619 overtok halve Myklebostad. Også han hadde bu i Skrova og hadde betalt skipperskatt fra 1612. I 1627 betalte han skogskatt av ei ny jekt han hadde fått bygd. Per Smed, som han ble kalt, var også en av Bodø/Saltens rikeste menn i sin tid.
Myklebostad var hjemmehavn for begge sider av Bodøhalvøya. Ved hull 11 går Berntesskaret over fjellet og var en mye brukt vei for folk fra andre siden som hadde båtene sine på Myklebostad.
Fartøy fra Myklebostad–
• 1808 fem storbåter fra Myklebostad gikk til Lofoten (en fembøring og fire åttringer)
• 1842 Jekta «Karen Marie», 18 komerslester, eid av Nils Larsen (lest er måleenhet for lasteevnen til gamle skip og tilsvarer ca 2 registertonn),
• 1856 jekta «Hansine», 11 lester, Nils Larsen var eier
• Hans Larsen (sønn av Nils) eier jekta «Victoria» på 16 lester, i 1862 ble den solgt til Melchior Koch i Bodø by
• I 1864 lå jekta «Hanna» på 17 ½ lester fortøyd utenfor Myklebostad, mens «Hansine» lå i Vågøysundet.
• Jekta «Lofoten» på 27 lester kjøpt av Hans Larsen
• Jekta «Kathrine Elisabeth» kjøpt av enka etter Nils Larsen, Karen Maria og sønnen Lars, i 1864 Solgt i 1869 for 500 spd.
Kilde: Bygdebok for Bodin og rapport fra arkeologene som sjekket området før golfbanen ble bygget.
Besøk gjerne Jektefartsmuseet i Bodø, her er verdens eneste originale jekt «Anna Karoline» utstilt: https://www.jektefart.no