Bodo Golfpark

GolfBox  

Historie

Salten golfklubb – stiftet i 1992

Bodø Golfpark er eid av Salten golfklubb. Banen har fått sin kvalitet takket være stor støtte og innsats fra sponsorer, medlemmer, dyktige banemannskaper og støtte fra Nordland fylkeskommune.

 

Veien til 18-hull var lang 
Det startet slik:

Tidlig på 1990-tallet kom noen få golfentusiaster sammen.  En av disse var svenske Bjørn Lindgren. Det gikk rykte om at han hadde et nett i kjelleren som han slo baller mot, og dette tente mange som gikk med en fremtidig golfer i magen.  Og noen få ble til en gruppe , som gjerne ville få i stand  golf i Bodø.

Det viste seg at det allerede var stiftet  golfklubb i Valnesfjord , registrert i NGF.  De to grupperingene møttes i november 1992, slo seg sammen, døpte om Valnesfjord Golf klubb til Salten Golf klubb. Man trodde tidlig at det kun var plass til en 18-hullsbane med befolkningsgrunnlaget i Salten.

Første formann ble Aud Fredriksen.  Med seg i styret hadde hun Klaus Hansen og Leif Harald Paulsen fra Valnesfjord GK (begge dessverre døde nå)  samt Bjørn Lindgren, Per Strømhaug, Terje Jensen og Reidar Eliassen fra den andre grupperingen.  Kjell Nyvold og Sigbjørn Solheim var også med fra et tidlig stadium.

Målet var å få til en golfbane i Salten.  Av naturlige grunner gikk det noe tregt i starten, fordommene var mange og store.

Våren 1993 fikk vi en avtale med Bodin gård om leie av en del av Asyljordene, det som nå heter Rønvikjordene, langs Thalleveien mellom Riksvei 80 og Kirkeveien,  til drivingrange.

Mange utenforstående syntes da at Asyljordene var et passende navn for den aktiviteten vi holdt på med.

Reidar Eliassen avholdt forresten klubbens første teorikurs vinteren 1993-94.

I juni 1994 dro 6 medlemmer til Skellefteå for å ta Grønt-kort; en avtale styret hadde fått i stand.  Disse 6 var:  Aud Fredriksen, Marie Austvoll, Helge Lieng, Eystein Hansen, Terje Jensen og Hans Lie.  Alle besto prøven og første 9-hullsrunde etterpå tok 4 timer, og vi var sjeleglade for hvert hull under 10 slag!

Etter hvert tok Narvik GK over som Grøntkortfadder, med mye entusiasme og hjelp fra ildsjelen der, Tor Stiberg.  Mange medlemmer i Salten GK har sitt Grøntkort fra Narvik.

Klubbens andre formann ble Marie Austvoll.  Nestleder var Hans Lie (militær som er flyttet til Rygge).  Formann i banekomitéen ble Kjell Kolstad.

Vinteren 1997/1998 fikk vi avtale med grunneiere i Saltstraumen om bygging av en korthullsbane.

Banekart fra Saltstraumen:

Saltstraumen Banekart

Klubben engasjerte Tor Stiberg fra Narvik som «banekonsulent». 

En meget entusiastisk dugnadsgjeng startet opp med ”skoging” tidlig i mai 1998, og etter mangfoldige dugnadstimer var banen klar til spill,  i midten av august. En flott lørdag hadde vi offisiell åpning av 6-hullsbanen i Saltstraumen.  Representant fra Norges Golfforbund, Paal Midtvåge, var tilstede. 

Det første offisielle golfslaget i Saltstraumen ble slått av daværende nestformann Hans Lie, en eksplosjonsball som skapte stor munterhet. Det ble en stor dag både for golferne og for grunneierne ekteparet Kellner.

Åpningen ble etterfulgt av lunsj på Saltstraumen hotell for styret, spesielt inviterte og grunneierne.  Da ble det overrakt plakett fra Norges Golfforbund til klubben v. formann Marie Austvoll.  Klubben fikk status som ”Klubb med bane” og vi fikk utstede Grønt kort selv. 

Fra da av eksploderte det bokstavelig talt med grønt-kort kurs, nye medlemmer etc.

Ved neste årsmøte, overtok formann i banekomitten , Kjell Kolstad, som formann, et verv han hadde til Jess Owe Johansen overtok stafettpinnen i 2003.  Salten Golfklubb jobbet lenge, og med store forhåpninger og forventninger, mot 18-hullsbane i Saltstraumen. 

I 2003 fikk vi tommelen ned fra Bodø kommune med prosjektet i Saltstraumen. Dette var etter at Golf Management var kommet på banen i det lokale golfmiljøet med sitt prosjekt på Ilstad.

Kommunen var av den oppfatning at det bare var rom for en bane i Bodø, men mange av oss var av en annen oppfatning. 

Det ble ei spennende tid som fulgte før ei mindre gruppe fra klubben fikk til en avtale med grunneiere på Myklebostad. 

Storgård og golfpark

Bodø Golfpark på Myklebostad innbyr til store golfopplevelser i et landskap hvor mennesker har levd og høstet fra naturens rikdom i flere tusen år. Sporene står synlig i terrenget også i dag. De eldste funn etter mennesker her er 2700 år gamle. 

Navnet Myklebostad stammer fra norrøn tid og betyr «den store gården». I erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1450 skrevet som Myklabostad og i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530 skrevet som Myklebostad. Fra 1649 – 1684 var Myklebostad skrivergård for sorenskriveren i Salten.

Den første kjente oppsitteren på Myklebostad het Arn. Han var i 1521 en av de tre rikeste i Bodø/Salten-området og betalte 25 1/2 lodd sølv i skatt (ca 400 gram rent sølv). 

De fleste eldre funn på Myklebostad stammer fra jernalderen (ca. 500 f.Kr.–1030 e.Kr). Området på og ved ved hull 4 var i sin tid en holme som heter Stonga. Holmen ble i lange tider brukt som gravholme. Ikke mindre enn seks gravhauger er påvist her. Den største er borte, men ble i 1885 målt til 82 skritt i omkrets og var flere meter høy. Gravrøysa som fortsatt er godt synlig har vært langt større enn det vi ser i dag.

Funn av kullgrop oppunder fjellet, på hull 16, ikke langt fra utslaget på hull 15, viser at det i gammel tid ble produsert trekull. Noe man trengte for å produsere og bearbeide jern. 

Norges viktigste eksportvare

I flere hundre år var tørrfisken fra Nord-Norge Norges viktigste eksportvare. Skattemanntallet fra 1521 viser at skattebetalerne i nord betalte i gjennomsnitt dobbelt så mye i skatt som skatteyterne i de rikte jordbruksbygdene i Trøndelag. Ikke fordi de ble spesielt hardt beskattet, men fordi tørrfisken var så verdifull og var landets største eksportvare! 

Tørrfisken gjorde Bergen og erkebispen i Nidaros rik. Nordlandsjekta bandt landet sammen. Tørrfisk sørover og mel og andre livsviktige varer i retur til bygdene i nord. Derfor var jekta i flere hundre år en viktig navlestreng for overlevelse og rikdom for folk i landsdelen. Kjøpmennene i hansabyen hadde monopol på handelen. Jektefarten var også svært viktig for Myklebostad. Halve gården Myklebostad var i middelalderen eid av rådmannen i Bergen, Arvid Ingjaldsson.  Den andre halvparten kom inn under erkebiskopen i Nidaros før 1430. Det sier sitt om hvor viktig «den store gården» var i middelalderen.

Fra Myklebostad var ikke veien til fisket i Lofoten lang. At mange jekter hørte til på Myklebostad forteller også gamle navn. Jektstøa heter vika og stranda bak utslaget på hull 6. 

Jekter og eiere

I 1567 bygslet Kresten Nilsson hele Myklebostad og ble etterfulgt av Anders Olsson. Han var jekteskipper og hadde bu i Skrova i Lofoten. Det betyr at han både produserte, fraktet og solgte tørrfisk til Bergen.

Den neste vi kjenner navnet på var Per Falkvardsson Smed, som i 1619 overtok halve Myklebostad. Også han hadde bu i Skrova og hadde betalt skipperskatt fra 1612. I 1627 betalte han skogskatt av ei ny jekt han hadde fått bygd. Per Smed, som han ble kalt, var også en av Bodø/Saltens rikeste menn i sin tid. 

Myklebostad var hjemmehavn for begge sider av Bodøhalvøya. Ved hull 11 går Berntesskaret over fjellet og var en mye brukt vei for folk fra andre siden som hadde båtene sine på Myklebostad. 

Fartøy fra Myklebostad

• 1808 fem storbåter fra Myklebostad gikk til Lofoten (en fembøring og fire åttringer)

• 1842 Jekta «Karen Marie», 18 komerslester, eid av Nils Larsen (lest er måleenhet for lasteevnen til gamle skip og tilsvarer ca 2 registertonn), 

• 1856 jekta «Hansine», 11 lester, Nils Larsen var eier

• Hans Larsen (sønn av Nils) eier jekta «Victoria» på 16 lester, i 1862 ble den solgt til Melchior Koch i Bodø by

• I 1864 lå jekta «Hanna» på 17 ½ lester fortøyd utenfor Myklebostad, mens «Hansine» lå i Vågøysundet.

• Jekta «Lofoten» på 27 lester kjøpt av Hans Larsen

• Jekta «Kathrine Elisabeth» kjøpt av enka etter Nils Larsen, Karen Maria og sønnen Lars, i 1864 Solgt i 1869 for 500 spd.

Kilde: Bygdebok for Bodin og rapport fra arkeologene som sjekket området før golfbanen ble bygget.

Besøk gjerne Jektefartsmuseet i Bodø, her er verdens eneste originale jekt «Anna Karoline» utstilt: https://www.jektefart.no